Deling i Skatteetaten har etablert kundestøtte i modernisert Folkeregister (Freg) for å sikre mer effektiv behandling av henvendelser og kortere svartider.

Henvendelser om feil i produksjon, forespørsel om full last-kjøringer og spørsmål som du ikke finner svaret på i oversikten under kan sendes til prosjektet via kontaktskjema her: https://www.skatteetaten.no/deling/kontakt/

Innmelder vil automatisk få en e-post med saksreferanse tilbake, og vil få oppdateringer i saken på e-post fortløpende. Dersom man ønsker å legge til informasjon i saken kan man sende dette inn per epost ved å bruke den mottatte saksreferansen i emnefeltet.

Henvendelser om DSF-tjenester skal fremdeles rettes til EVRY på onlineservice@evry.com

For generelle henvendelser til folkeregisteret ta kontakt med brukerdialog på telefon 800 80 000, tastevalg 3.

Ved kritiske feil eller nedetid utenfor ordinær arbeidstid (15:00 – 08:00) ber vi deg kontakte oss på 22 07 80 00.

Spørsmål og svar er kategorisert etter område under:

Adresser

Vil vi alltid motta matrikkeladresse på personer, og både motta vegadresse og matrikkeladresse der en person har en vegadresse?

Nei. I strukturmodellen benytter vi <<valgEgenskap>>. Her velges én, i en serie med flere alternative valg. Eksempelvis inneholder Bostedsadresse tre valg av adressetyper:

  1. vegadresse:Vegadresse
  2. matrikkeladresse:Matrikkeladresse
  3. ukjentBosted:UkjentBosted

Kun én av typene benyttes. Hvilken avhenger av hva slags adresse personen melder flytting på:

  1. "Gate/vegadresse" medfører typevalg Vegadresse.
  2. "Stedsadresse (med gårds-/bruksnummer)" gir Matrikkeladresse.
  3. UkjentBosted benyttes i de tilfeller hvor personen melder at vedkommende har ukjent bosted med mulig kjent kommunetilhørighet.

Hva er Matrikkeladressenavn?

Matrikkeladressenavn er eksisterende benevnelse på et "nedarvet bruksnavn eller navn på en institusjon eller bygning, brukt som del av den offisielle adressen". Matrikkeladressenavn vil hete "adressetilleggsnavn" i vårt nye folkeregister.

Må "Adressenummer" alltid være en del av vegadressen?

Ja, adressenummer må være en del av vegadressen. Adressenummer består av egenskapene husnummer (obligatorisk) og husbokstav (valgfri)

Hvordan håndteres adresser som ikke har husnummer?

En adresse med "adressenavn", men uten husnummer, vil bli godkjent dersom den samsvarer med en adresse i matrikkelen hos Kartverket.

Hvordan er forholdet mellom oppholdsadresse og bostedsadresse?

I strukturmodellen viser vi at man kan ha flere historiske adresser, men man kan kun ha én eller ingen gjeldende adresse for hver av adressetypene; bostedsadresse, oppholdsadresse, postadresse og postadresseIUtlandet. Det er et krav om å ha minst 1, totalt sett. I tilfeller der man ikke vet hvor personen bor, vil UkjentBosted benyttes.

Personer med fødselsnummer skal ha en bostedsadresse og den skal i det minste være UkjentBosted. Disse kan ha en oppholdadresse i tillegg hvis de har "opphold annet sted" av typen "militær", "utenriks", "pendler" eller "påSvalbard". Oppholdsadressen kan være utenlands. Personer med d-nummer vil ikke ha bostedsadresse fordi de ikke er "bosatt" i Norge. De skal helst ha en oppholdadresse slik at samfunnet vet hvor de bor, men dette er ikke påkrevet.

Hvis personer ikke ligger registrert med fast bopel så ligger de i DSF uten adresse. Vil det bli noen endring på det?

Personer med fødselsnummer vil bli oppført med bostedsadresse av typen ukjentBosted med eller uten kommunenummer.

Henter Skatteetaten adresser på utenlandske personer via batch ajourhold fra Enhetsregisteret når de ikke har det selv? Og skal dere fortsette å gjøre det?

Ja

Kan en person ha kontaktadresse i tillegg til bostedsadresse og oppholdsadresse?

Ja, de kan både ha postadresse og postadresseIUtlandet i tillegg.

Når man som konsument får informasjon om person som har sperret adresse, strengt fortrolig (betegnet som kode 6 i DSF), hvilken adresse kommer da?

Det kommer en postadresse som administreres av Kripos eller Skatt Nord. Dette er åpen informasjon. Kripos og Skatt Nord distribuerer posten videre til personen. Altså er personen kontaktbar per post, men bostedet vil ikke finnes i det nye Folkeregisteret.

Hva er definisjonen av "postbokseier"?

Begrepet er ikke definert ennå, men det vi ønsker å beskrive er eieren (eller enda mer presist; en leier fra Posten) som disponerer postboksen. Dette feltet kom opp som nødvendig utvidelse ved bl.a. rekvirering av d-nummer. Her var det ønskelig å skille mellom den som skulle motta postforsendelsen i postboksen og den som faktisk disponerer postboksen (som oppføres under c/o).

Er adressegraderinger koblet mot person eller til hvert adresseelement?

Adressegraderinger er både koblet mot person og adresseelementer. Hver adressetype vil ha hver sin adressegradering som eget informasjonselement. Hver type adresse (bostedsadresse, oppholdsadresse og postadresse) vil likevel ha forskjellige lovlige verdier. Dette vil bli dokumentert. Den graderingen som er knyttet til personen kalles "adressebeskyttelse" og vil beskrive personens beskyttelsesbehov og vil ha lovlige verdier "fortrolig" og "strengtFortrolig". Verdien "klientadresse" vil bli benyttet på adresser som kan avsløre hvilken institusjonstype adressen tilhører og derved avsløre personens flyktningstatus, helsestatus osv.

Er det personen som har gradering på adresse, som fører til forskjellig håndtering av adressene?

Når personen har adressebeskyttelse "fortrolig" adresse, vil hver av adressene som denne har verdier for, også være påført med adressegradering "fortrolig". Der en av adressene har graderingen "klientadresse", gjelder graderingen kun denne adressen fordi adressen selv kan avsløre at personens flyktningsstatus ol.

Kan en person ha forskjellig gradering på de forskjellige adressene?

Ja, dvs "klientadresse" eller "ugradert".

Hendelser

Hvordan blir beskrivelsen på statushendelser?

Prosjektet kommer med funksjonell beskrivelse av statushendelser. I samtlige statushendelser vil det fremgå om hendelsen er en korrigering, annullering eller endring.

Hvordan vil prosjektet sørge for en gradvis overgang fra gamle transaksjoner til nye hendelser, så man får testet at man klarer å kombinere DSF og FREG som kilder?

Dette er en problemstilling for de som mottar transaksjonsfil direkte fra DSF. Informasjon om dette ivaretas gjennom direkte dialog med de konsumenter det gjelder.

Hva er årsaken til at man har prinsippet om at en hendelse kun gjelder en person?

Brukerne av folkeregisteropplysninger skal gjennom dette prinsippet slippe å tolke hvilke personer som påvirkes av hendelsen. Ut fra hendelsene kan konsumentene ved behov tolke seg frem til en sammensatt hendelse.

Hvilken informasjon vil distribueres på hendelseslister?

Når prosjektet er ferdig, vil alle endringer (hendelser) i personopplysninger distribueres på hendelseslister.

Forutsettes det at mottaker av hendelseslister med folkeregisteropplysninger har en egen kopi av registeret som vedlikeholdes, eller kan en hendelse bare være et varsel eller en "trigger" for noe?

Nei, det forutsettes ikke at man har en egen kopi. All informasjon kan hentes fra Freg gjennom tjenestene vi tilbyr. Det skal både være mulig å holde et eget kunderegister synkronisert ved hjelp av hendelser og å la en hendelse utløse (”trigge”) en ny sak i eget fagsystem. Det er opp til den enkelte konsument å benytte disse to alternativene basert på rettigheter og eget behov.

Historikk og annulleringer

Hvilke historiske opplysninger tilbyr Folkeregisteret der historiske opplysninger viser seg å ha vært feilregistreringer, som siden er korrigert eller annullert?

Folkeregisteret lagrer historiske opplysninger slik de var registrert på historisk tidspunkt, samt informasjon om endringer og annulleringer som er gjort siden, og kan bekrefte, og utlevere slik informasjon i spesielle tilfeller, for eksempel ved en rettsak. Opplysningen som synliggjøres i historiske oppslag fra tjenester for konsumentene, er de korrigerte opplysningene, altså det som Folkeregisteret nå anser var riktig på det tidspunktet i historikken man søker opplysninger om.

Hvilke informasjonselementer har historikk?

Følgende informasjonselementer har historikk: Identifikasjonsnummer, alle adresser, status, navn, sivilstand, identitetsgrunnlag, kjønn, familierelasjoner, vergemål og fremtidsfullmakt, kontaktinformasjon for dødsbo, innflytting, utflytting, foreldreansvar, forhold til sametingets valgmanntall og statsborgerskap. Blant disse er det kun bostedsadresse og navn som ikke er taushetsbelagt og krever hjemmel.

Hvordan vil historiske opplysninger fra eksisterende folkeregister og modernisert folkeregister være tilgjengelig etter overgangsperioden?

Etter overgangsperioden til nytt register vil all historisk informasjon som i dag er tilgjengelig for brukere av Det Sentrale Folkeregister (DSF), og som skal være tilgjengelig etter ny lov, gjøres tilgjengelig via det nye Folkeregisteret.

Informasjonselementer

Når er personinformasjon klart i de nye tjenestene?

Allerede i dag kan man hente ut alle personer og alle endringer i person for identifikasjonsnummer (fødselsnummer og d-nummer), annen identifikasjon, identitetsgrunnlag, falsk identitet, status, samt informasjon om hvorvidt personen er "Kontrollert" eller "Ikke kontrollert" (identitetsgrunnlag). I tillegg er informasjon om falsk identitet, utenlandske identifikatorer og utenlandske legitimasjonsdokumenter tilgjengelige. Prosjektet ønsker fortløpende å berike tilbudet med flere personopplysninger. Migreringen fra DSF er i gang, men det er usikkert hvor raskt vi vil tilgjengeliggjøre informasjonen etter at den er migrert.

Hva blir nytt eller endret i det nye Folkeregisteret?

Vi har publisert en oversikt over endringene fra eksisterende til nytt folkeregister på prosjektets sider på github. Du finner den her: https://skatteetaten.github.io/folkeregisteret-api-dokumentasjon/informasjonsfelter-og-statuskoder/

Finnes en alternativ identifikator eller har alle personer i Folkeregisteret enten et fødselsnummer eller et d-nummer?

Alle personer som er fullt ut registrert i Folkeregisteret har enten fødselsnummer eller d-nummer. Vi har bestemt at det ikke vil finnes en egen stabil identifikator for en person uavhengig av Folkeregisteridentifikatoren. Vi registrerer kun identifiserende informasjon om personer, som ikke har en Folkeregisteridentifikator, men som har en personrelasjon til registrerte personer. Vi registrerer i tillegg utenlandske identifikasjonsnumre og utlendingsmyndighetenes identifikasjonsnummer (DUF-nummer) på registrerte personer.

Hva er kravet for å få fødselsnummer?

Man kan få fødselsnummer i mange ulike innrulleringsprosesser (bosetting, fødselsregistrering, hemmelig adopsjon, korrigert kjønn/f.dato, falsk id, ikke bosatt) - hvor det er ulik saksbehandling som ligger til grunn.

Hvordan ser informasjonen ut hos FREG når det er kobling mellom folkeregisteridentifikatorer (dublett)?

PFolkeregisterpersonen som er videreført (overtagende) vil inneholde lenket kobling fra folkeregisterpersonen som ikke er videreført (overdragende) via sistnevntes historiske identifikasjonsnumre. Sistnevntes identifikasjonsnummer vil også være et historisk identifikasjonsnummer for den overtagende folkeregisterpersonen. Alle søk på gjeldende, eller historisk fødsels-/d-nummer, vil derfor treffe den videreførte (overtagende) folkeregisterpersonen.

Hvem "eier" informasjonen i Folkeregisteret, med ansvar for å oppdatere hva?

Generelt er det slik at meldinger/informasjon fra ansvarlig myndighet registreres etter en formell kontroll. For eksempel godtar vi melding om statsborgerskap når det sendes inn av Utlendingsmyndigheten. Meldinger fra tredjepart om adresseendring må saksbehandles av Folkeregisteret, fordi det er Folkeregisteret som er vedtaksmyndighet for bostedssaker. Så dersom noen sender inn et tips om at en person har flyttet, så vil vi undersøke det. Det finnes spesielle regler for særskilt informasjon om personer med d-nummer som begrenser endringsretten til rekvirenten av d-nummeret.

Vil man i det moderniserte Folkeregisteret ha maksimale lengder for navnefelt utover 50 tegn?

I det moderniserte Folkeregisteret blir navnelengden maks 200 tegn. Delnavn med flere tegn enn 200 vil bli avvist. Det forkortede navnet vil være på maksimum 40 tegn.

Har dere regler for at hvis, si et navn, flyter over grensen så benyttes andre felt?

Ingen navn eller andre informasjonsfelt i vil «flyte» over i et annet felt.

Konvertering og tilgangsstyring

Hvis en ansatt har to stillinger, og for eksempel jobber halvtid i politiet og halv tid i barnevernet, og gjennom disse har hjemmel til ulik informasjon i Folkeregisteret, hvordan skille de to tilgangene?

Politiet har én tilgang og Buf en annen, så her vil det være et tydelig skille. Det vil også være mulig å kombinere tilganger i tilfeller der man har to hjemler og stillinger i samme org.nummer, men vi har ikke tatt endelig stilling til hvordan dette vil bli løst.

Logging

Hvordan løser man Audit-logging av oppslag i FREG?

FREG vil logge alle maskinelle oppslag og hva vi leverer ut. Folkeregisterloven § 10-1 (3) om rett til innsyn i oppslag på egen person, gir innbyggere rett til å få innsyn i hvilken informasjon om dem som andre borgere har slått opp i, samt enkeltoppslag fra private som ikke har hjemmel i lov til å hente inn taushetsbelagte opplysninger. Innsynsretten gjelder imidlertid ikke søk foretatt av offentlige myndigheter og private virksomheter som har slik hjemmel. Innsynsretten gjelder heller ikke søk foretatt av pressen, eller søk gjennom vask av lister eller oppdatering av eksisterende register.

Planen er at borger skal kunne logge inn å se hva som er slått opp på seg av andre borgere, slik som med skatteopplysninger. Etter personvernforordningen artikkel 15 kan de i tillegg be hver enkelt offentlig etat om å få se hvilke opplysninger som er lagret om dem, og hvem som eventuelt er mottaker av disse opplysningene dersom de er, eller vil bli, utlevert.

Spesreg

Anser Folkeregisteret det for sensitiv opplysning at en person har hemmelig/gradert adresse?

Ja, vi markerer selve adressen med "fortrolig" eller "strengt fortrolig". Vi benytter ikke begrepet "hemmelig adresse" siden hemmelig er en gradering iht. sikkerhetsloven, mens graderingen av adresser er iht. Beskyttelsesinstruksen. Adresser til personer med graderingen "strengt fortrolig" er ikke synlige i Folkeregisteret. Personer som er koblet til en "fortrolig" eller "strengt fortrolig" adresse, vil ha en egenskap ved navn adressebekyttelse:GraderingAvAdresse[0..*]. Egenskapen vil være graderingsnivå:Adressegradering[1] der kodelistens (Adressegradering) mulige valg er "fortrolig" eller "strengt fortrolig". Adressebeskyttelsen i form av spesifisert registreringstype kode fortrolig/strengt fortrolig er taushetsbelagt informasjon, i tillegg til at adressene er graderte.

Vil vi motta Kripos-adressen eller barneverns-/Hammerfest- adressen?

Alle aktører vil motta en «åpen» postadresse på for personer med "strengt fortrolig" adresse.

Statuskoder

Stemmer det at status "Midlertidig" kommer som en ny kode i juni 2018?

Det stemmer at personstatuskoden "Aktiv" for d-nummer endres til "Midlertidig" i det nye Folkeregisteret. Med det ønsker vi å signalisere at d-nummer opprettes med fem års gyldighet, og dermed er midlertidige. Endringen i benevnelsen kommer ikke i DSF, men i nye FREG, så konsumentene trenger ikke å ta i bruk den nye statuskoden med en gang. Dersom dere fortsatt bruker DSF er koden "Aktiv" som før.

Hva er begrunnelsen for at noen av statusene er taushetsbelagt, for eksempel «midlertidig» og «ikke bosatt»?

Begrunnelsen er at statusen avslører for mye om personens relasjon til Norge.

Hvorfor er det behov for identifikatorstatus når kun status opphørt kan få identifikatorstatus opphørt, mens alle andre er i bruk?

Det er behov for separate statuser på person og identifikator fordi at man skal kunne hente ut statusen på en folkeregisteridentifikator uavhengig av en persons status. Ved utstedelse av et fødselsnummer til en person med d-nummer vil d-nummeret få status "opphørt". Det samme vil skje med en av identifikatorene når man konsoliderer personopplysningene for en person til en folkeregisterperson som har vært representert med to folkeregisterpersoner i registeret. Da vil den "opphørte" identifikatoren bli knyttet til den Folkeregisterpersonen som vil eksistere videre.

Test og testdata

Konsumentene får først vite om endringer i tjenestene når ting er produksjonssatt. Kan prosjektet tilgjengeliggjøre endringer i testmiljøet før man prodsetter, slik at konsumentene kan verifisere endringene?

Prosjektet jobber smidig og produksjonssetter fortløpende.

Produsent-test: Ferdig funksjonalitet legges løpende ut i produksjon og i produsenttestmiljøet. Ved større releaser legges dette ut feature-togglet i produksjon, og skrus på i produsent-test. Deretter gjennomfører produsenten en testperiode forut for oppstart i produksjon.

Konsument-test: Ferdig funksjonalitet og nye hendelser legges ut samtidig i test og produksjon. Det er ikke lagt opp til en testperiode i konsumenttestmiljøet før produksjonssetting. Konsumenten må før de tar i bruk en ny hendelse i produksjon gjennomføre nødvendige tester i konsument-test.

Vil prosjektet tilby direktemottakere testmiljø og testdata som kan gjenspeile at de i en periode vil lese personoppdateringer fra både DSF og FREG?

Dette er etablert i produsenttestmiljøet, og vil kunne opprettholdes og brukes av direktemottakerne. Men det er viktig at testdata fra produsenttestmiljøet ikke spres fra dette miljøet. Testdata i miljøet styret av innsendinger fra produsentene, og prosjektet kan ikke garantere for kvaliteten på testdataene. Det kan unntaksvis være innslag av skarpe data.

Tjenester

Det er behov for en måte å hente all data for nye konsumenter. Når vil dette være tilgjengelig?

Løsning for å hente ut data om alle personene i folkeregisteret vil bli tilgjengelig i løpet av november eller desember i 2018.

Hvordan skal konsumenter som er både direktemottaker og EVRY-konsument forholde seg til ny informasjon?

Tjenestene som allerede tilbys, skal fungere som før inntil de forsvinner ved utgangen av 2021. Det er dermed tid til å tilpasse seg og gå over til nye tjenester når det passer den enkelte konsument.

Hvordan vil prosjektet versjonere tjenestene?

Prosjektet vil forsøke å holde seg til V1 av dokumentet og legge til informasjon i denne. Hvis man skal basere seg på XSDen må man hente ut ny XSD hver gang for å validere. Prosjektet vil varsle om ny informasjon noen dager i forveien. Når prosjektet er avsluttet vil det normalt være gjennom lovendring at man endrer XSD.

Når kan vi som konsument koble oss opp til det moderniserte Folkeregisteret?

Folkeregisteret begynner nå å gi tilgang til utvalgte konsumenter som skal hjelpe oss å teste ut at tjenestene fungerer. Tjenestene er ikke enda komplette. De som nå får tilgang er offentlige aktører vi allerede har tett samarbeid med, og som i mange tilfeller også er produsenter av folkeregisterdata.

Planen er at øvrige konsumenter skal få tilgang fra 2020.

Hvordan melder vi feil i tjenestene til Folkeregisteret?

Ved varsling om problemer med teknisk drift og forvaltning kan IT Folkeregisteret kontaktes via skjema https://www.skatteetaten.no/deling/kontakt/.

Borgere, eksterne saksbehandlere og konsumenter med spørsmål om saksbehandling kan kontakte Skatteopplysningen på tlf 800 80 000 Tastevalg 3 eller på e-kontaktskjema.

Husk å sjekke driftsvarsler på https://skatteetaten.github.io/folkeregisteret-api-dokumentasjon/om-tjenestene/ før varsling.

Håndteres fonetiske søk av FREG?

Det er foreløpig ikke avklart om nytt folkeregister vil håndtere fonetiske søk. Det vil være aktuelt i oppslagstjenester med treffliste.

Hvilke oppetidskrav, eller tilgjengelighet og responstider kan man forvente av et nytt folkeregister?

Modernisert folkeregister vil være tilgjengelig 24/7, med en oppetid på 99,8 prosent. Brukerstøtte vil være tilgjengelig i normal åpningstid. Planen er at endelig forvaltnings- og driftsplattformsregime, med rutiner og bemanning, er på plass senest fra og med 2020. I prosjektperioden, hvor dagens og ny løsning kjøres i parallell, er tilgjengeligheten på 99,5 prosent.

Hvordan versjoneres API'ene i det moderniserte Folkeregisteret?

Folkeregisteret har som mål at API'er skal være stabile, dvs at oppførsel/data ikke skal endre seg så lenge man spør med samme parametere og mot en bestemt versjon av API’et. Skatteetatens datatjenester er designet for å kunne støtte flere versjoner samtidig. Tjenestene er versjonert gjennom angitt versjon i URL. Merk at nye feltverdier, nye felt i svar og nye valgfrie felt i input, normalt ikke vil føre til at det etableres en ny versjon.

Utvidelse av D-nummerserien

Behov for å utvide D-nummerserien Skatteetaten har i forbindelse med KVU for ny personidentifikator besluttet å øke kapasiteten på individnumrene for D-nummerpopulasjonen. Årsaken er at man ikke skal gå tom for D-numre i 2029. Serien vil holde fram til ny identifikator kommer i 2032, samt at færre personer vil få avvikende fødselsdato i D-nummeret med reell fødselsdato. For å øke kapasiteten vil Skatteetaten ved tildeling av nye D-numre benytte ubenyttede nummerserier fra perioden 1859-1899 og 1900-1939.

Tabellen under viser endringen:

Første siffer i individnummer Født Individnummer Kapasitet pr. dag Kommentar
5 1858-1899 500-599 82 Svært få d-numre – serien 600-999 flyttes til 1900-tallet.
0,1 1900-1939 000-199 164 Få d-numre, serien 200-499 flyttes til 2000-tallet.
0,1,2,3,4,6,7,8,9 1940-1999 000-499, 600-999 738 Fortsatt mange tildelinger – utvider med serien 600-999 fra 1800-tallet.
2,3,4,5,6,7,8,9 2000-2039 200-999 656 Mange tildelinger – utvider med serien 200-499 fra 1900-tallet.

Konsumenter som benytter individnummeret til å utlede korrekt fødselsår for D-nummerpersoner må endre sine systemløsninger. Endringen er lagt ut i testmiljøet konsument-playground. I playground finner du testpersoner med dnr som er generert med utvidelsen (NB! husk at det i testmiljøene er lagt til +80 på måned, det vil det ikke være i produksjon):

Født 1940:

  • 41814061033
  • 41814065640
  • 41814075603

Født 2000:

  • 41810021827
  • 41810025091
  • 41810034422

Endringen ble lagt ut i konsumenttestmiljøet 20.oktober 2021, og er planlagt lagt ut i produksjon 16. november 2021.