Funksjonell beskrivelse
Fra alle oppdragsgivere
Informasjonselement fra oppdragsgiver | Påkrevd felt | Funksjonell beskrivelse |
---|---|---|
Oppdragsgivers referanse | ja | Dette er oppdragsgivers referanse til saken hvor pengekravet er fastsatt, eksempelvis et saksnummer. Denne referansen kan brukes når det skal utveksles informasjon mellom oppdragsgiver og innkrevingsmyndigheten om saken. I tillegg oppgir innkrevingsmyndigheten oppdragsgivers referanse når vi sender ut faktura, slik at skyldner vet hvilke sak fra oppdragsgiver det gjelder. Ved å finne opplysninger om oppdragsgivers referanse i faktura, kan skyldner oppgi denne referansen når vedkommende tar kontakt med oppdragsgiver om spørsmål knyttet til fastsettelsen av kravet. |
Oppdragsgivers kravidentifikator | nei | Dette er en unik id til pengekravet hos oppdragsgiver. Oppdragsgivers kravidentifikator brukes i avstemming av overførte krav fra oppdragsgiver til innkrevingsmyndigheten og er viktig for å sikre sporbarhet i regnskapet. Forskjellen mellom oppdragsgivers referanse og oppdragsgivers kravidentifikator er at oppdragsgivers referanse kan inneholde en sak med flere pengekrav, mens kravidentifikator er en unik id for hvert enkelt pengekrav. Typiske tilfelle hvor oppdragsgivers referanse kan inneholde sak med flere pengekrav er tilfeller hvor det fastsettes et vedtak med løpende tvangsmulkt. I disse tilfellene vil hver enkelt periode med påløpt tvangsmulkt bli overført til innkreving som ett særskilt pengekrav. Jo lengre tid tvangsmulkten løper, jo flere perioder med påløpt mulkt vil blir overført til innkreving som flere enkeltstående pengekrav. |
Kravtype | ja | Samlebetegnelse på kravene som skal kreves inn. Navnet på kravtypen bør kjennetegnes ved at kravene har de samme egenskapene både ved fastsettelsen og innkreving av kravene. Eksempel på navn på en kravtype er "tilbakekreving av feilutbetalt barnetrygd" eller "tvangsmulkt- rettighetshaverregisterloven". Innkrevingsmyndigheten må sammen med oppdragsgiver bli enige om navnet på kravtypen. Navnet på kravtypen oppgis av innkrevingsmyndigheten til skyldner, slik at det er viktig at skyldner ut fra navnet på kravtypen skjønner hvilket krav vi krever inn. |
Skyldner | ja | Den som er pliktig til å betale kravet, det kan enten være en virksomhet eller privatperson. Oppdragsgiver må oppgi organisasjonsnummeret til virksomheten eller fødsels- og personnummeret eller d-nummeret til privatpersonen. For virksomheter er det organisasjonsnummeret til hovedenheten, og ikke til underenheten som skal oppgis fordi det er hovedenheten som vanligvis har partsevne og som kan være part i en sak. |
Fastsettelsesdato | ja | Med fastsettelsesdato menes dato da pengekravet oppsto eller ble fastsatt av oppdragsgiver, eksempelvis vedtaksdato. Innkrevingsmyndigheten informerer skyldner om fastsettelsesdatoen i faktura slik at skyldner vet hvilket vedtak fra oppdragsgiver det gjelder, hvor pengekravet er fastsatt. Fastsettelsesdatoen er som hovedregel starttidspunktet for når foreldelsesfristen på pengekravet begynner å løpe. Innkrevingsmyndigheten vil som hovedregel ha 3 år på å få innkrevd pengekravet eller skaffe fristavbrudd på kravet før foreldelsesfristen utløper og pengekravet er foreldet. |
Foreldelsesfristens utgangspunkt | nei | Med dette menes datoen for når foreldelsesfristen på kravet starter å løpe. I mange tilfeller er denne datoen det samme som fastsettelsesdatoen/ datoen for vedtaket. Foreldelsesfristens utgangspunkt er starttidspunktet for når foreldelsesfristen på pengekravet begynner å løpe. For tilbakebetalingskrav fra NAV er foreldelsesfristens utgangspunktet ikke den samme som datoen for vedtaket. For tilbakebetalingskrav er foreldelsesfristens utgangspunkt samme dato som dato for første utbetaling av ytelsen/stønaden. Oppdragsgiver må sørge for å ikke overføre krav til innkrevingsmyndigheten som er foreldet. Innkrevingsmyndigheten vil som hovedregel ha 3 år fra kravet er ilagt til å få krevd inn pengekravet eller skaffe fristavbrudd på kravet før foreldelsesfristen utløper og pengekravet anses foreldet. |
Hovedstol | ja | Utestående beløp som innkrevingsmyndigheten skal kreve inn. Oppdragsgiver må oppgi hovedstol både i valuta og beløp. Valuta må oppgis i norske kroner. Beløpet må være større enn null. Påløpte renter og gebyrer inngår ikke i hovedstol. |
Rentebeløp | nei | Spesifikt for NAV. NAV kan fastsatte et rentebeløp/rentetillegg i vedtak om tilbakekreving som skal kreves inn av innkrevingsmyndigheten. NAV må oppgi rentebeløp både i valuta og beløp. Valuta må oppgis i norske kroner. Beløp må være større enn null. Innkrevingsmyndigheten krever inn rentebeløpet fra NAV sammen med kravet om tilbakebetaling av feilutbetalt ytelse. |
Renter ilagt dato | nei | Spesifikt for NAV. Dette er en opplysning som er knyttet til rentebeløpet. NAV må oppgi dato for når rentebeløpet ble ilagt. Innkrevingsmyndigheten tar utgangspunkt i denne datoen for å beregne når rentebeløpet vil bli foreldet såfremt vi ikke sørger for fristavbrudd for å hindre at rentebeløpet foreldes. |
Rentetype | nei | Spesifikt for NAV. Dette er en opplysning knyttet til rentebeløpet. NAV oppgir strafferente som rentetype. Med strafferente menes rentetillegg som ilegges av NAV ved tilbakekreving av feilutbetalinger. Rentetillegget utgjør 10 % av det beløpet som NAV krever tilbake. Rentetillegget er et beregnet beløp fra NAV som overføres til innkreving i lag med hovedstol. Innkrevingsmyndigheten trenger å vite at dette er et rentetillegg og ikke en del av hovedstol. |
Tilleggsfrist etter foreldelsesloven | nei | Spesifikt for NAV og brukes dersom tilbakebetalingskravet er eldre enn 3 år, men ikke foreldet. Menes dato da NAV som kreditor fikk nødvendig kunnskap om kravet eller skyldneren, slik at NAV fra denne dato får 1 års forlenget frist for å få tilbake pengene før kravet foreldes. Hvis oppdragsgiver har vært uvitende om fordringen eller hvem/hvor skyldneren er, vil det kunne være urimelig at kravet allerede skal være foreldet etter den alminnelige foreldelsesfrist på tre år, når oppdragsgiver får vite at han har et krav eller får vite hvem som er skyldner. Av den grunn er det ved manglende nødvendig kunnskap om kravet eller skyldneren gitt en tilleggsfrist etter foreldelsesloven § 10 nr. 1 på ett år fra den dag da oppdragsgiver fikk eller burde skaffet seg kunnskap om kravet og/eller skyldneren. Datoen da forholdet ble oppdaget av NAV oppgis som tilleggsfrist, slik at innkrevingsmyndigheten kan forsøke å skaffe fristavbrudd på kravet innen 1 års fristen utløper. Dette slik at kravet ikke blir foreldet. |
Tilleggsinformasjon fra NAV
Informasjonselement fra oppdragsgiver | Påkrevd felt | Funksjonell beskrivelse |
---|---|---|
Tilbakekrevingsperiode | ja | Dette er knyttet til feilutbetalte ytelser fra NAV og viser til perioden feilutbetalingen ble foretatt og som det kreves tilbakebetaling for. Her oppgis fra- og-med-dato og til-og-med-dato for feilutbetalingsperioden. Innkrevingsmyndigheten må vite hvilken periode feilutbetalingskravet gjelder, blant annet i dialog med skyldner eller dersom deler av tilbakebetalingskravet i tilbakekrevingsperioden må avskrives som foreldet. |
Ytelse for avregning | nei | NAV må oppgi total ytelse som er tilgjengelig for avregning, i beløp og valuta. Valuta må oppgis i norske kroner. Beløpet må være større enn null. Innkrevingsmyndigheten benytter avregning som et innkrevingstiltak. |
Tilleggsinformasjon fra Brønnøysundregistrene
For løpende tvangsmulkt
Informasjonselement fra oppdragsgiver | Påkrevd felt | Funksjonell beskrivelse |
---|---|---|
Periode med tvangsmulkt | ja | Tilleggsinformasjonen fra Brønnøysundregistrene er knyttet til beregningen av løpende tvangsmulkt. Periode: periode som angir tidsintervallet for fastsatt og påløpt tvangsmulkt. Fom: fra-og-med dato for periode med påløpt tvangsmulkt. Tom: til-og-med dato for periode med påløpt tvangsmulkt. Jo lengre tid tvangsmulkten løper, jo flere perioder med påløpt mulkt vil blir overført til innkreving som flere enkeltstående pengekrav. Innkrevingsmyndigheten må vite for hvilken periode løpende mulkt er beregnet, blant annet i dialog med skyldner. |
Stoppdato for løpende mulkt | nei | Dato da Brønnøysundregistrene vedtok å stanse beregningen av løpende mulkt. Innkrevingsmyndigheten må vite dersom beregningen av løpende mulkt er stanset, blant annet i dialog med skyldner og for å planlegge videre innkrevingstiltak, eksempelvis dersom vi skal innvilge en betalingsavtale som skal sikre fullt oppgjør av tvangsmulkten. |